Etter å ha lest blogginnlegget til Arne Krokan http://arnek.wordpress.com/2012/01/26/professor-endrer-laereprosesser-slutter-pa-stanford/ begynte jeg å reflektere litt rundt hvordan fremtiden vil se ut uten universitetene? Skal vi kun benytte oss av digital læring? Hvordan skal det fungere?
Dette er tanker jeg egentlig ikke har reflektert mye over. Vi lever i ett samfunn der kulturen ofte er sterk. Vi klarer ikke forklare hvorfor vi gjør ting som vi gjør. Vi kjenner oss igjen for eksempel i organisasjoner der vi hører: ”slik gjør vi det her” eller ” vi har alltid gjort det på denne måten”.
Enten det er i studiehverdagen eller i arbeidshverdagen så jobber vi innenfor en kultur som allerede er satt. Kulturen i samfunnet, kulturen på arbeidsplassen eller kulturen for hvordan vi skal gjennomføre studiene.
Jeg sitter med en følelse av at det er uvant å tenke kreativt på noen områder. Vi aksepterer at ting er som de er og tenker ikke utenfor boksen. Selvfølgelig kan det være uenigheter rundt dette. Slik jeg ser det og slik jeg har oppfattet realiteten gjennom mange år på skolebenken, og nå i startfasen av min arbeidskarriere er det uskrevne regler om hvordan vi skal gjennomføre utdanningen, og hvordan vi skal gjennomføre arbeidet vårt.
For noen år siden studerte jeg til en bachelorgrad. Selvfølgelig er det ditt eget ansvar å komme seg gjennom pensum og gjennomføre på en akseptabel måte, men maken til uinspirerende studier. Jeg tenker nå i ettertid, spesielt når jeg resonerer rundt temaet som Krokan nevner i sin blogg, hvor enkelt det var å kun gjennomføre og få et bra resultat. Det var veldig lite krav rundt studiene, og når man skulle lese til eksamen trengte man som regel kun å lese på gamle eksamensoppgaver. Når man så å si vet hva man får i oppgave under eksamen er det jo kun dette man forbereder seg på. Eksamensoppgavene hvert år var så like at skulle de være mindre like måtte de ha levert ut samme eksamensoppgave som årene før. Som Krokan viser til i sitt svar på kommentar til eget blogginnlegg, hver oppgave startet med: Redegjør for…
Samarbeid blir sett på som noe negativt, og det står i eksamensoppgavene: ”All form for samarbeid med andre studenter blir betraktet som juks”!
Når eksamen var ferdig følte jeg at jeg satt igjen med lite læring etter semestret. I det daglige var det lite refleksjon rundt pensum, lite deling av erfaringer, lite diskusjoner og lite refleksjon om hva man faktisk studerte. Dette gjorde så studiene ble uinspirerende og lite lærerike. Det er jo slik at når det stilles lite krav eller når det blir lite utfordrende så blir læringsmetoden uinspirerende. Jeg ønsker å understreke at jeg og mine medstudenter etter hvert ble flinke til å finne egne muligheter som var mer inspiriene å lære på, men jeg kjenner mange som hele veien fant den enkleste metoden, og som fortsatt oppnådde gode resultater på eksamen. Skal det være så enkelt?
I høyere utdanning er det selvfølgelig ansvar for egen læring, men poenget mitt er at studiene (i alle fall det jeg har studert) er lagt opp slik at det ikke krever mye for å gjennomføre med ett godt resultat.
Basert på min erfaring skulle jeg ønsker at vi var mer åpne for å ta imot nye metoder og at vi kunne være mer åpne for å ta imot læringsprosesser som i dag er ukjente for oss. Både i en studiehverdag, men også i en arbeidshverdag. Det er veldig enkelt, spesielt hvis man trives med tingenes tilstand å være fornøyd med slik det er. Dette mener jeg i mange situasjoner kan være et faremoment for utviklingen, både for enkeltpersoner, men også bedrifter på sikt. Jeg tror fremtiden er annerledes og vi gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis vi ikke er åpne for endringer.
Slik jeg kjenner meg selv så er nok jeg av den typen som er glad i det kjente og trygge. Men samtidig er jeg åpen for endringer og nysgjerrig på ting som er nytt. Jeg tror det er viktig å være ydmyk i form av at man må ta imot det nye og gi det en sjans. Det er ikke alltid det nye er bedre enn det gamle, men jeg mener det er en god egenskap å ha evnen til å kunne endre seg ved behov, eller kanskje før behovet er synlig. Det kan være ubehagelig å oppsøke utfordringer, men det er jo dette vi utvikler oss på.
hjakobsen 