Jeg biter meg merke i at i skolen i Norge står det alltid på eksamen: ”all form for samarbeid blir betraktet som fusk”. Grunnen til at jeg husker dette så godt fra når jeg studerte er fordi i mange oppgaver følte jeg behov for å snakke med medstudenter og diskutere oppgaver, men var usikker på om jeg turte å gjøre det fordi jeg følte det var så strengt forbudt å samarbeide. Det kan godt hende jeg misforsto ordet samarbeide, men det er i alle fall et ord jeg husker i forbindelse med fusk.
Så hvorfor er ordet samarbeide så skummelt i høyere utdanning? Er det fordi universitetene opplever mange gratispassasjerer eller er det fordi de ikke forstår verdien i å dele kunnskap? Kanskje det er en sammenheng?
Å sitte å skrive med kun sine egne tanker og synspunkter skaper ingen utvikling. Vi leser, reflekterer ved det vi leser og skriver det ned i en oppgave. Så krydrer vi det med litt erfaring. Men det er begrenset hvor mye erfaring en student på 20 år har. Jeg tenker at en utvikling som såkalt MOOC – Massive Open Online Cource, som vi kan lese om i linken http://gtmooc.com/participate/ er en fremtidsrettet type utdanning som jeg syns høres spennende ut. Et grenseløst utdanningstilbud i en digital verden. Man kan studere akkurat det man vil. Det høres kjempe flott ut:)
Jeg tenker at i vårt samfunn, i alle fall slik jeg ser det nå vil det være vanskelig å endre utdanningen revolusjonært. Men hva med en kombinasjon? I stede for trauste, gamle læresteder der ordet samarbeide er forbudt kan vi helle åpne opp for mer frie studier. Vi kan fortsatt studere på universiteter og høyskoler, men det tradisjonelle pensumet kan erstattes med nymotens læringsmetoder, der vi kan samarbeide med andre studenter i hele verden. Jeg mener vi i fremtiden skal åpne opp for mer samarbeid og mer kreativitet i studiene 🙂
hjakobsen 