Digitalt pensum i høyere utdanning?

Som Arne Krokan skriver i sitt blogginnlegg http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/  er bøker i dag slik vi kjenner dem som ett ektefødt barn av industrisamfunnet. Bøker har i en årrekke vært den ”riktige” måten å tilegne seg kunnskap på. Nå går vi derimot mot en tid da bøkene utfordres av det digitale nettsamfunnet. Vi går som Krokan skriver i sin blogg fra bøker til digitale tjenester. Når produkter som bøker digitaliseres endres også produktet. Ikke nødvendigvis innholdet, men det gir samfunnet en mulighet til å være med å gi bøkene en sterkere effekt. Kanskje spesielt pensumbøker. Vi kan bruke endringen i samfunnet til å skape oss en ekstra fordel. Vi kan hjelpe hverandre i å tilegne oss mer og dypere kunnskap. Vi kan endre bøkene i den forstand at det går fra en forfatters synspunkt til at mange kan få dele sitt synspunkt. Og dette uten at det bidrar til økte kostnader på noen som helt måte.

Skolen i dag, spesialt i høyere utdanning så får man utdelt en pensumliste ved skolestart. De og de bøkene er pensum og må kjøpes. Dette ut i fra de retningslinjer og læringsmål som er satt for faget man skal studere eller retningen man skal gå. Ofte inneholder pensumlisten mange forskjellige pensumbøker som skal gi deg grunnleggende kunnskap i faget, men også ekstra krydder som skal gi den ekstra kompetansen vi ønsker oss etter at vi har studert faget. Er dette tilfellet?

I dag er fagene ofte lagt opp slik at man skal lese pensum og skrive en eller flere oppgaver der man skal knytte erfaring mot teori. Kanskje er man igjennom forelesninger der man har mulighet til å få impulser fra pensum fra andre som studerer det samme, men de færreste benytter seg av dette på en måte som er tilfredsstillende for læringen. 

Hvorfor er det ikke slik at vi heller kan digitalisere pensum? Pensumet er likevel åpent for de som studerer faget, men det vil også være muligheter for å diskutere pensum, dele erfaringer og tillegge seg mer spesifikk kunnskap enn hvis man kun sitter å leser pensum fra ei mursteinsbok som i seg selv er uinspirerende og umotiverende. Ved å lære seg å tørre å diskutere med andre mennesker får man så mye gratis kunnskap som man faktisk husker på og som inspirerer. Vi møter ofte på kunnskap eller pensum som er vanskelig, men kanskje dette er akkurat det temaet sidemannen kan mest om. Ved å dele kunnskap på denne måten vil man kunne utvikle seg på en helt annen måte, samtidig som det er gøy. Å dele kunnskap er jo moro!

For eksempel så kunne man hatt pensumboken på nett med mulighet får å diskutere og dele erfaringer på samme siden. Man kunne for eksempel abonnert på en slik type side mens man gjennomførte faget i stede for å kjøpe alle pensumbøkene.

Vi kan lære oss å bruke Facebook og andre sosiale medier på en annen måte og bli flinkere til å dele kunnskap. Grupper på Facebook der ei og ei pensumboks står i fokus. Der kan man diskutere boka, stille spørsmål og dele erfaringer med medstudenter eller foreleser. Det vil også være spennende for forfatteren å få tilbakemelding fra studenter som skal bruke deres kunnskap videre og utvikle den. Oppmerksomhet er også viktig for forfattere av pensumbøker. Nå som vi går i mot et samfunn der e-bøker blir mer og mer aktuelt vil det jo kanskje være mulighet for studenter heller å kjøpe nettilgang til pensumbøker slik at man kan ha mulighet å velge akkurat det pensum man syns er interessant.

Poenget mitt er at muligheten og teknologien er der, men vi vet lite om den enda siden den ”riktige” måten å studere på er å kjøpe forskjellig pensumbøker og lese de!

Hvorfor ikke nå ta tak i de digitale mulighetene som er her å endre prosessene vi vanligvis bruker når vi skal lære om ett nytt fagområde. Jeg tror kanskje at vi hadde lest enda mer hvis bøkene hadde vært lettere tilgjengelig.